Den verdenskjente kunstneren Edvard Munch har sitt museum i vakre omgivelser på Tøyen. Foto: Knut Randem

Sjølyststranda båthavn – kun bobiler

Bogstad camping – hele året

Oslo har også en sommeråpen campingplass på Ekeberg (kun ca skoleferien)

En av våre lesere har fått følgende svar fra Bymiljøetaten om parkeringsmulighetene for bobil i Oslo:

«Det er ikke så lett å parkere en bobil i sentrumskjernen av Oslo. Det er sånn at man må stå innenfor de oppmerkede feltene, det er ikke lov å stå over to felt. Jeg vil henvise deg til  å parkere ved Munch-museet på Tøyen. Der er det en stor grusplass, uten oppmerkede felter. Der kan man stå parkert hele dagen og det er ikke maksimal parkeringstid på stedet slik at du kan betale for hele dagen. Derimot er det parkering forbudt for camping vogner / bobiler mellom klokken 1800 og 0600. Plassen ligger rett ved t-banen så om du ikke ønsker å spasere, så er du i sentrum i løpet av noen få stopp, avhengig av hvor i Oslo du skal.
Det finnes også en innfartsparkering på Grorud hvor det er noen store plasser hvor du kan få plass til bobilen. Der er det gratis å stå parkert. Det er rett ved busstasjon og t-bane så det er kort og lettvint å komme seg inn til sentrum. Men dette er kanskje mest aktuelt om du kommer fra den kanten av byen. Det er tillatt å parkere her i 48 timer.»

OBS! Oslo kommune har vedtatt forbud mot overnatting i bil på offentlig område.

Vet du om flere bobilparkeringer? Tips oss!

.

Litt om Oslo:

Oslo (mellom 1624 og 1925 Christiania, fra 1877/1897 også skrevet Kristiania) er Norges hovedstad og største by. Fylket og by-kommunen ligger i det sentrale østlandsområdet, innerst i Oslofjorden og har 623 966 innbyggere (pr. 1. januar 2013)^[1]. Sammen med 10 nærliggende kommuner utgjør tettstedet et sammenhengende storbyområde med 925 242 innbyggere (pr. 1. januar 2012) ^[2], hele Stor-Osloregionen hadde 1 497 135 innbyggere (pr. 1. januar 2013)^[3]. Nabokommunene er Bærum og Ringerike i vest, Lunner i nord, Nittedal, Skedsmo, Lørenskog og Enebakk i øst, og Ski og Oppegård og Nesodden i sør. Oslo er, som eneste norske kommune, også et fylke, og står dermed i en spesiell situasjon når det gjelder lokal forvaltning.

Oslo er kjent for sitt topografiske uttrykk, og sin berggrunn. Byen preges av nærhet til skog og mark, og av et rikt plante- og dyreliv. 2/3 av kommunens areal utgjør skog og vannområder utenfor selve bybebyggelsen, noe som gir en reell befolkningstetthet på 5221,6 innbyggere pr. km². Den tetteste delen av byen ligger i en «gryte» omkranset av grønne åser. Elver som Alnaelva, Akerselva og Lysakerelva renner fra åsene, gjennom Oslogryta og ut i fjorden. En kilometer øst for Oslo S ligger Ekebergskråningen med naturreservat og med steinalderminner fra opptil 10 400 år tilbake i tid. Marka er en kort T-banetur unna bykjernen.

Øst for Bjørvika, innunder Ekeberg, ligger Gamlebyen, i arkeologikretser omtalt som Nordens Pompeii grunnet tykke kulturlag under bakken. Ifølge arkeologene var Oslo etablert med bystruktur omkring år 1000. Gamlebyens kjerneområde erNord-Europas største middelalderbyområde etter Visby, og i sin helhet fredet. Under kong Håkon Magnussons tid var middelalderbyen på sitt største. Håkon utvidet byen østover med blant annet Oslo fransiskanerkloster. På motsatt side av Bjørvika anla han Akershus slott og festning som residens, og han gjorde Oslo til Norges hovedstad i 1314, den fjerde norske hovedstaden i rekken. Etter at Norge fikk felles konge med Danmark, ble København residensby og sete for statsadministrasjonen. Provinsbyen Oslo beholdt imidlertid en rest av hovedstadsfunksjonene gjennom hele dansketida.

Kilde: Wikipedia Creative Commons